Til toppen

Åsnes Expedition Amundsen - Korona versjon 2021

Åsnes Expedition Amundsen er verdens mest krevende ekspedisjonsskirenn. Løpet er på 100 km, med ski og pulk fra Haukeliseter til Maurset i Eidfjord, i fotsporene til Roald Amundsen. I 2021 ble løpet utsatt til 2022 på grunn av korona, men Team Brynje valgte likevel å gjennomføre. Her er turbeskrivelsen til Helle Christin Hessen, Cecilie Longva Igesund og Karina Lie.
 

Hårde påkjenninger og store farer

Hardangervidda er Norges mest værutsatte område. I 1896 prøvde Roald Amundsen å krysse Hardangervidda for å teste utstyr og trene, men turen ble mye hardere enn han hadde forventet. "Den var fyllt av likeså hårde påkjenninger og store farer som nogen av dem det senere har vært min lodd å møte i polaregnene." (Roald Amundsen, mitt liv som polarforsker, Gyldendal 1929)

Med Amundsens ord i bakhodet hadde vi trent og forberedt oss på å gå Åsnes Expedition Amundsen 2021 over Hardangervidda. Ruta var i år gjort om til en mer corona-vennlig variant, og skulle gå fra Maurset tur/retur, i stedet for normalruta som går fra Haukeliseter til Maurset.

I starten av februar kom meldingen vi hadde håpet ikke skulle komme. Til tross for stor innsats og endringsvilje fra arrangør Extrem Eidfjord, ble det besluttet at Åsnes Expedition Amundsen måtte utsettes til 2022, av årsaker vi alle kjenner til. Ekspedisjonslystne som vi var, bestemte vi oss likevel for å gjennomføre turen. Vår plan var å følge den opprinnelige ruta, men ikke forholde oss til de originale hvile-reglene. Vi ville gå etter været og følelsen “der og da”. Værmeldingen i perioden var nemlig spådd til ganske sterk vind; 25 m/s på det verste.
 

Forberedelser

I forkant av gjennomføringen hadde vi hatt tre treningssamlinger. Fokus på disse samlingene handlet om å få på plass rutiner og sørge for at laget som helhet var samkjørt. Vi mener at dette er noe av det viktigste i forkant av en slik tur; forventningsavklaringer omkring marsjrutiner, søvn, tempo og strategi. Trening er noe alle kan få til hver for seg, men de øvrige elementene må øves inn og synkroniseres. Når man er sliten, trøtt eller står i en snøstorm er ikke dette tiden for å diskutere diverse utfordringer. Treningssamlingene ble derfor brukt til å gå på ski sammen som lag uten å fokusere på tempo, men heller utveksle erfaringer, sette opp telt, diskutere veivalg og bli enige om rutiner/strategi for turen over vidda.


Gjennomføring

Vi startet fra Maurset og herfra var det ca 30 km til Sandhaug som var målet vårt for første dag. Vi gikk med helfeller til vi var kommet oss ordentlig opp på vidda. Det var en klar fordel, da vi naturlig nok hadde tyngst pulk i starten og terrenget gikk jevnt oppover fra start. Etter noen timer byttet vi til kortfeller. Kortere feller og flatere terreng gav oss bedre gli og høyere tempo.

Det som allikevel ble en utfordring var vinden. Det blåste stort sett fra sør og vi hadde i snitt ca. 20 m/s vind gjennom hele etappen mot Sandhaug. Utpå kvelden gikk vi i en mellomting av snøstorm og total whiteout. Forholdene de siste 5 timene av første dag var krevende. Vi fokuserte på å holde oss tett sammen, og vi hadde hele tiden en person dedikert til navigering slik at vi hadde kontroll på hvor vi befant oss på kartet og i terrenget. Det var gøy å få prøve det vi hadde trent på i praksis. Å stå i utfordrende situasjoner, finne kontrollen og fortsette framover var veldig lærerikt.

Etter 12 timer og 32,5 km ankom vi Sandhaug. På grunn av det voldsomme været bestemte vi oss for å ta oss inn på en selvbetjent hytte i stedet for å slå opp telt. Nå gjaldt det å få tørket klær og ta en vurdering på veien videre. Planen var å fortsette på originalruta mot Litlos neste dag, men at vi skulle knekke av mot vest dersom ikke været ble bedre.

Da vi våknet dagen etterpå var det ingen endring i været og det ble raskt tydelig at det mest hensiktsmessige var å korte ned ruta. Etter ca. 2 km direkte vestover, kom vi inn på originalruten igjen og gikk nordover. Etter ca. 11 timer og 28,5 km ankom vi sjekkpunkt 3, Viersla. Her satte vi opp telt på le-siden av hytta. Til tross for at det var noe mindre vind akkurat under oppsett av teltet, blåste det opp igjen i løpet av natten og vi ble nødt til å stå opp kl. 04:00 og lage en vindskjerm. “Lettvintløsningen” med å ikke etablere vindskjerm som en del av teltetableringen fikk vi altså svi for midt på natta.

Den tredje og siste dagen gjenstod sjarmør-etappen på ca. 25 km tilbake til start. Vi startet fra Viersla med etterlengtet medvind og god gli. Deilig! Gleden ble dog ikke så langvarig da vi etter et par timer møtte på total whiteout. Vi fulgte samme strategi som på dag èn: vi gikk tett, navigerte nøye og sørget for at hele laget var orientert om hvor vi befant oss på kart og GPS. Dersom uhellet virkelig skulle være ute hadde alle hver sin GPS med innlagt GPX-spor som et siste sikkerhetstiltak dersom vi skulle komme bort fra hverandre. I en lang periode var det var ikke mulig å se mer enn noen meter framfor oss, så vi måtte stole på GPS`en og oss selv.

Utforkjøring. Utfordringen på denne etappen ble at vi etter hvert skulle ned fra selve vidde-platået og hadde noen krevende nedoverbakker foran oss. Vi visste også at det var snøskredfare i fjellet og vi var svært opptatt av å holde oss utenfor skredfarlig terreng. I noen av utforkjøringene bestemte vi oss for å gå på tvers med pulkene, slik at vi hele tiden hadde kontroll og slik at ingen kjørte fort ned bakkene slik at vmistet hverandre av syne. Dette var ikke alltid like lett, og som et hjelpemiddel måtte vi bruke stemmen slik at den som var i front “snakket” de andre på laget ned bakken og sørget for at vi fikk samlet laget i bunnen av nedkjøringen før vi beveget oss videre.

Etter ca. 7,5 time og 26 km ankom vi startpunktet ved Maurset. Vi tilbakela ca. 86 km med skispor oppe på Hardangervidda og i dag er vi godt fornøyde med hva turen gav oss. Vi sitter igjen med masse lærdom, nye erfaringer og ikke minst minner.


Bekledning for tøffe forhold

På en slik tur er det viktig å ikke pakke med seg for mye klær. Det er tilstrekkelig med ett skift man går med og ett skift med tørt tøy til bruk i teltet på kvelden. Her igjen er disiplin viktig; tørk sokker, ulltrøye og annet som er blitt fuktig i soveposen, slik at det er tørt igjen til neste dag. Ikke “bruk opp” klær unødvendig. Som kveldsskift brukte vi Brynje Arctic stilongs og trøye. Vi hadde pakket alt ekstratøy i vanntette pakkposer slik at de tok lite plass og heller ikke ble våte dersom de ble utsatt for snø eller regn.

Om dagen gikk vi med Brynje Super Thermo netting trøye og stilongs innerst mot huden. Ytterst hadde vi Brynje Expedition skalljakke og bukse. Jakken har gode luftemuligheter og står godt imot både vind, snø og regn. Vi opplevde de fleste værforhold på denne turen og jakken holdt oss både tørre og varme. Buksen er meget robust og godt tilpasset kvinner i og med at den har glidelås langs hele siden. En helgående glidelås gjør det enklere å gå på do ute; du trenger ikke ta av hverken bukse eller jakke. Det var et stort pluss!

Les også: Slik kler du deg for ikke å fryse


Mat - næringsrik, lett og god

Vi spiste Real Turmat havregrøt til frokost og middagsrasjoner til kvelds. Real Turmat har enkle, energigivende og gode retter som kun krever varmt vann for å tilberedes. Ha gjerne med ekstra smør til å ha oppi middagen og evt. litt grillkrydder/sterkt krydder. Da blir maten ekstra digg synes vi!

Til lunsj spiste vi kylling- eller kjøttsuppe. Denne gjorde vi klar på termos på morgenen slik at det var tidsbesparende i lunsjen. I de vanlige marsj-pausene utenom lunsj spiste vi mye forskjellig; sjokoladekake, nøtter, rødvinspølse, spekeskinke og masse annet snacks som smaker godt på tur!


Pulk, pakking og ly for vind

På denne turen brukte vi Fjellpulken XCountry (144cm) turpulk. Denne pulken hadde god plass til alt det nødvendige utstyret vi skulle ha med: kokeutstyr, drivstoff, matkasse, jervenduk og klær. Pulken er også meget lett å åpne / lukke med en god pose du bare ruller sammen på toppen, samt festeanordninger som er lette å håndtere i ruskete vær – og ikke minst, når du er kald på fingrene.

Vi brukte også Fjellpulken Sleeper som er en stor pose hvor man kan ha liggeunderlaget og soveposen ferdig “rullet” ut. Dette sparer man mye tid på, da man slipper å pakke ut/inn sovepose og liggeunderlag hver gang man etablerer camp. Fjellpulken Sleeper er lett å feste oppå pulken og den har også lommer hvor man kan oppbevare ting man ønsker å ha lett tilgjengelig, for eksempel hodelykt, småsnacks, lunsj, ekstra lue/buff, termos eller annet man trenger tilgang til fort.

Vi testet ut Fjellpulken tursekk med selesystem, i stedet for vanlig trekksele. Dette er smak og behag, men vi hadde god erfaring med å ha noen ting i sekken; eksempelvis tykk dunjakke og feller. Merk at vi hadde ingen tunge ting i sekken, det er mer energibesparende å oppbevare dette i pulken.

Vi valgte å sette opp stormtelt i flere av pausene, slik at alle i laget fikk sitte i ly. Stormteltet er en ultralett stoffpose som blåser seg selv opp ved hjelp av vinden. Fordi vi valgte å bruke dette, måtte vi ta av skiene, noe som igjen ble en liten tidstyv. Dette var da også litt av grunnen til at vi økte fra 10 til 15 min pause på dag to. Vi mente likevel at det var verdt det, da pausene gav oss ly for været og mulighet til å diskutere videre veivalg og sørge for at alle var oppdatert på kart og hva som var i vente. Igjen; en felles situasjonsforståelse og kommunikasjon var elementer som vi vektla under hele turen for å unngå unødvendig friksjon og misforståelser i teamet.

Se også: Pakkeliste for langtur med pulk


Ski og feller

Vi gikk med Aasnes Fjellski med tilhørende langfell og kortfell. Hadde dette vært Åsnes Expedition Amundsen med tidspress ville alle lagsmedlemmer hatt med ett par med ekstra ski hver, for å raskere kunne byttet mellom ulike type feller. Dette lot vi være og hadde i stedet et par ekstra ski i laget.

Vi brukte skimodellen Liv Arnesen som er relativt lette og har stålkant. Videre er bindingene enkle å betjene, det samme er både kortfellene og langfellene. Vi erfarte viktigheten av å sette skiene med bindingene i ly for vinden, slik at ikke snø fokket seg i bindingen og frøs til is.


Læringsmomenter


Dedikert leder, rollefordeling og kommunikasjon
Vi hadde en dedikert lagfører på turen. Denne personen hadde ansvaret for tiden og var også den som hadde siste ordet i diskusjoner omkring veivalg og andre dilemmaer vi stod ovenfor. Det å ha en dedikert leder når man er to eller flere på tur, er med på å gjøre valgene lettere.

Et godt eksempel var da vi tok avgjørelsen om å ikke gå helt ned til Litlos grunnet det dårlige været og snøskredfaren som var i fjellet. Lagføreren tok sjefsavgjørelsen og dermed var gruppen tro mot dette. Vi var også opptatt av å ta tak i eventuelle småkonflikter direkte, og vi passet på å snakke sammen på kvelden dersom vi opplevde at det var noe som burde utbedres til neste dag. På tur er det mer enn bare gnagsår som kan gnage og det er viktig å ta tak i relasjonelle utfordringer i gruppen. En debrief i teltet rundt et godt måltid er med på å skape god stemning på tur!

Marsjrutiner, pauser og disiplin
Vi hadde etablert en rutine på treningssamlingene om å gå tidsintervaller på 50/10, men det ble raskt tydelig at under disse værforholdene var det gunstigere med lengre intervaller. 80 min gåing med påfølgende 15 min pause ble derfor en god rutine for oss.

Prinsippet om bestemte tidsintervaller er et viktig moment. Det er lett å tenke at man går til man trenger en pause, men dette er svært individuelt og har man ikke en fast rutine, vil man lettere kunne oppleve at team-medlemmer går tomme for energi. Vår påstand er at gode marsjrutiner skaper effektivitet og forutsigbarhet, noe som igjen gjør det enklere å jobbe som lag.

Det er også viktig å være tro mot tiden i pausene. Lagfører har ansvar for å informere laget om hvor lang tid det er igjen av pausen slik at alle er klar over når man skal sette i marsj. På denne måten sørger man for at alle er klare til avmarsj samtidig og at ingen blir stående å fryse unødvendig. For oss innebar dette f.eks. at lagfører sa “pulk på” når det var to minutter igjen av pausen. Da visste alle at man skulle være klare til avmarsj om to minutter. Å hjelpe hverandre er også tidsbesparende. Når man har ski og pulkdrag er det ofte lettere for andre å legge ting i din pulk / sekk etc.

Når været ble som det ble, så fikk vi virkelig kjent på viktigheten av rutiner. Vi er flere på laget som har erfaring fra Forsvaret, noe vi opplevde hadde god overføringsverdi på turen. Dette gjaldt alt fra større ting som å ha en dedikert lagfører, til mindre men like viktige ting som å alltid pakke utstyr tilbake i sekken/pulken når det er brukt. Dersom man lar glidelåser etc. være åpne i været vi opplevde, må man betale dyrt for det. Ting pakker seg overraskende fort med snø selv om det bare er 1 cm åpning på glidelåsen! Man må gjøre de enkle, små, kjedelige, men riktige tingene.


Oppsummering

Team Brynje hadde en lærerik og god prosess i forberedelsene til Åsnes Expedition Amundsen. Turen over Hardangervidda ble en flott opplevelse, til tross for at det ikke var en konkurranse. Kanskje nettopp fordi vi ikke behøvde å føle oss presset på tid, så lærte vi ekstra mye i laget som helhet. Vi tok oss tid til å sikre at alle var orientert om hvor vi befant oss til enhver tid, og vi diskutere ulike løsninger/erfaringer underveis. I løpet av turen hadde vi alle typer vær og fikk virkelig testet bekledning, utstyr, energi-inntak og rutiner. Med denne turen har vi lagt et godt gunnlag og gleder oss til å delta på Åsnes Expedition Amundsen 2022!

Tusen takk til sponsorer og gode hjelpere som bidro til at vi fikk gjennomført turen:

Spesiell takk til Brynje-ambassadør Frode Lein / @frodelein som hjalp til med å sette sammen laget, ordne med utstyr, sikkerhet, organisering mm.

 

Brynje-teamet, Åsnes Expedition Amundsen 2021 og 2022: