– Vi har begge alltid vært motivert av selve opplevelsen. Det å finne et eget eventyr, navigere gjennom villmarka og være ute i store, sammenhengende naturområder er drivkraften, forklarer Randulf.
Dette ligger også bak ruta de to valgte. Akkurat hvor de dro på tur var ikke så viktig, men turen måtte passe brukbart til de fem ukene de hadde til rådighet. Med blikket rettet mot Canada så de på flere alternativer og forsøkte å hente inn mest mulig informasjon.
– Første del av turen vår gikk langs opparbeidet isvei som etableres til bosetninger i området hver vinter. Den biten var veldig grei, men fra vi forlot veien var det lite informasjon å finne. Kanskje var det nettopp denne mangelen på informasjon om å ta seg frem her vinterstid som gjorda at vi dro akkurat hit, påpeker Randulf.
Vi føler umiddelbart et behov for en nærmere forklaring.
– Det er en kjensgjerning at følelsen av eventyr til en viss grad er avhengig av uvisshet. Dersom du vet alt om hva du kan vente deg, og har fått en eksakt rute å forholde deg til, vil det definitivt påvirke opplevelsen, forklarer Randulf og kommer med et eksempel fra Norge.
– Ta Besseggen, for eksempel. Det er fint å komme opp og se utsikten over Bandet som skiller Bessvatnet og Gjende. Men tenk deg å plutselig komme hit uten at du hverken hadde hørt om stedet eller sett bilder tatt av proffe fotografer i maks forhold? Den sjokkeffekten ved å oppdage et slikt sted ville jo vært noe helt annet. Nå er det selvsagt langt mellom slike steder. Men gleden over helt tilfeldig å finne et par kvadratkilometer med nydelig granskog når du tror du er ute på tundraen er mye mer intens når disse grantrærne kommer som en overraskelse.
