Til toppen


  • 1887

    1887

    1887

    1887 I dette herrens år skjedde ikke de største verdensbegivenheter. Men under en snøstorm i Montana, USA faller verdens største snøflak på utrolige 38cm x 20cm. Samme år steg en ung mann i land i Larvik. Han het Jacob Jacobsen og var yngst av 20 barn. Med et så høyt kønummer ble han ubønnhørlig sendt ut i verden for å klare seg selv. Hans store fordel var at han kom fra Jyllands største tekstilfamilie. Han hadde nok tilbrakt barneårene mer på fabrikken enn på skolen, for ikke før han var i land, så startet han sin egen trikotasje. Hans kunnskaper, sammen med norsk ull ble fort suksess. Så fulgte norsk kone, fabrikk og barn i tett rekkefølge. Den dag i dag er det fremdeles familien som sitter ved tømmene.

  • 1928

    1928

    1928

    Første skriftlige kilde på Brun sitt arbeid med helseteøya. Bruns brynje var alt skriven om i Aftenposten onsdag 29. februar 1928. Det er første skriftleg kjelde funne om helsetrøya. «Jeg selv bærer den innerst ved kroppen natt og dag og den er blitt mig et uerstattelig plagg. Hertil må den vel sies hygienisk og rage høit», skreiv Brun sjølv om plagget

  • 1931

    1931

    1931

    Vinterforsøk med Brynje for garden. Bruns notat inneheld både detaljerte ruteoversikter og temperaturar. Her ser du oversikt over dato, plass og temperatur på ruta Brun og soldatane gjekk februar til mars 1931.

  • 1936

    1936

    1936

    Annonse for hyssing-skjorta frå Mehrens Herre-ekvipering i Lørdagsavisen 1936.

  • 1937

    1937

    1937

    1937 På denne tiden var ull gull. Men mykt som lammet var det ikke. For å demme opp for ullens eventyrlige evne til å suge opp vann, strikket man den så hardt at den var for de hardføre. Helt fra vikingtiden hadde man prøvd alt mulig for å gjøre ulla praktisk. Denne søken førte familien Jacobsen og kaptein Henrik Bruun sammen.

  • 1949

    1949

    1949

    Bruun var før krigen kommet med ideen om en hullete trøye for å få mer luft til å løse svette-, tørk- og transportproblematikken. Nansen hadde brukt noe fiskegarnliknende i ull, men nå prøvde de seg med bomull. Jacobsen løste produksjonen med sine maskiner og Bruun testet det ut på Hardangervidda med sine soldater. Det fungerte fantastisk! Etter krigen tok de skikkelig fatt og produksjonen startet for fullt. Samtidig ble navnet endret til Brynje. Likheten til Vikingenes ringbrynje var slående. Denne var av sammensatte jernringer og ga god beskyttelse i kamp samtidig som den var både lettere og luftigere enn rustningene. Nøyaktig det samme gjaldt for vår helsetrøye. Den var luftig, lett, isolerte godt og var utmerket i kamp – mot naturen. Dermed kunne vikingtrøya starte sin seiersgang med helse i hvert hull.

  • 1953

    1953

    1953

    Brynjetrøya vakte oppsikt overalt. Da engelskmannen Hunt planla sin berømte Everest ekspedisjon sjokkerte han med helt nye teorier om vekt, hurtighet, bekledning og komfort. Hele ekspedisjonen ble utstyrt med Brynje helsetrøyer, og 29. mai 1953 sto Sir Edmund Hillary og Tenzing Norgay på toppen av verdens høyeste fjell. – Vi var den første undertrøye på 8850m og siterer helten: We nailed the bastard! Siden er det blitt mange besøk der oppe, og det blir stadig flere. Everest gjorde underverker for eksporten, samtidig ble helsetrøya mer og mer synonymt med idrettsstjerner. Vi sponset til og med verdensmester i tungvektboksing Ingemar Johansson med trøyer og et honorar på 1500 kr.

  • 1997

    1997

    1997

    Dette var året da vår prisbelønte Arctic Double kom. Gjennom tett samarbeid med utallige iskalde ekspedisjoner kom vi frem til at netting med et lag ull utenpå måtte være en vinner. Nettingen forsterker ullens beste sider og våt-ull-følelsen ble avlivet. Med ett hadde vi et utrolig varmt og funksjonelt produkt, som også viste seg å være et skikkelig koseplagg.

  • 2000

    2000

    2000

    Inn i det nye tusenåret har vi kommet med flere doble produkter hvor netting er trukket med ull eller fleece. Og når vi ser oss rundt er det også andre som begynner å forstå at mer luft må til skal man ytterligere øke dagens funksjonsnivå. – For det er som vi sier – man kan ikke bare leve på luft og kjærlighet, man trenger netting også…